(Utdrag fra generert tekst 2.9.2017 med datasett per 60.000 ord)

I 1999

syklet vi nedover Gamle Kongevei
jeg kjend sommerlykt, hørt sykkeldekklyden
himmelfarga gul

det vara
bare i et øyeblikk
men det virka som
alt gikk i sunn-stykker mens

jeg leika med hvordan man ikke hørte sykkelvinden rett fram til sia, du veit den i øret mitt når du snur på hue
i leve
klys utforglede
i fartsretninga

vi sykla i
andeflokk
og det var som alle pixlr i lydbilder ikke hadde dritt med hverandre å gjørra
alle tider i
et punkt
når skilt og biler blokker årstider
i går, går,
gikk meg forbi

I 1999,

når saltvannet brakk fjorden bak skogen og kirken.
når vi sykler nedover Gamle Kongevei
Jeg blyr helt ikke med å skjønke.
Og du,
jeg ikke ikke du hadde jeg?
Hvorfor jeg prøve. Sammen i mot
den parkerte bilen blomsterbutikken vi styrte rakt på
når Bendik Knudsen Øy sykla jeg satt bakpå
uten å bry meg om at bakbremsen funka
idet hele tatt
lukka øya hørte sykkelvinden
i det det
hørte
ble fortalt
eller
hvordan alt

Jeg tro den måte på eller vi går jeg måta den og bare en undertid som brorfor aten den knilom. En fråklighet av barster ennhele endeeset ville ødenbakt. Den er annen lover, eller grust.

Jeg rødt
var, eller ikke i turens den i Blim på,
men du husker jeg,
slik bare innes i Drammen.
Det vært
meg.
Jeg kunne dens hjert.
Jeg lys seide og vinten bå hans ikke var idellen mine litt over, men det er en kjærlige. Jeg stord, uterfor, solom: og hvem å andre som fannjord, Borgfert rett.

I 1999,

sier utennett, som jeg skal måtørm fremdeles og sett enn av den min aldfinestyske, og jeg vil frykten å Freups, rundideen grunna sperpen der.

I ambulansen mista jeg synet litt
var midlertidig blind

For jeg gende dremmes,
stemmen hennes
ingen som han seksom en ennå huske gata ville verden søkk at det skjære hellemeter

Det er livet
sykkelulykke
eller jeg oppel i til, og jeg vil
trærer bare ettertidmin seg med fra ava til å være i mens;

har du glemt?

I 1999,

når vi sykler nedover Gamle Kongevei
jeg sitter bakpå bagasjebrett
asfalten sklir

Så finnes som en evier venneskere, eventing. Vi skjer. Disen, solskinnet, nedover jegene.
Hjertepet.

For det jeg får ut, det jeg har sett,
det innes helt til det vender meg ut.
Oslofjorden,
kyststein i Horten,

Jeg stolte på det.