«NÅENDA … DERLENGER»

10.

Alarmen går på. Hun slumrer.

9.

Jeg lå,
og så ikke, på blomstetsoloken,

et minne,
for det gudsfærer også ikke.

Det er forgå den veldig kan ikke noen: Kan,
ikke har,
ikke at jeg kan var annet om. Soligne frami,
fare
merforsvinnene; igjen.
Bare at mitt før, med i livet
midt og finnes.

Men i delvis, elleisk
kjemmet språk

og skulle ha det i drømmen.

8.

Er det vondt å drømme? I smerte finnes en fortidstanke. Fysisk smerte er nå, umiddelbar. Men vi kjenner bare på smerte som er; ikke smertefriheten som var. Smerte er en sammenlikning. Smerte er en umulig sammenlikning til fortida, hvor akkurat denne smerten ikke fantes. Og smerte er en umulig [drøm] til fremtida, om at akkurat denne smerten vil vare for alltid.

7.

Hva smarta sign ut?

Også dypt å bli kjenner for vegger i blim kjemer
med et bare spunne – hele stakk meg

ikke har kynnes,
havlaves klar sa history som storde meg,

for midig!

6.

Drømmen: I Barcelona. Vi går opp og ned trange sidegater, det minner om Aix, for de katalanske flaggene henger fra balkongene, oppover mot parken, der de har murt inn knuste glassflasker i muren for å holde unna innbruddstyver. Verdens vakreste piggtråd. På muren har de tagget: Morf de la patriarcat. Vi setter oss på bakken, i «Parken for Solen». Ei ung amerikaner sitter der og snakker høyt med en mann som aldri sier noe, bare mekker opp en joint han aldri røyker, selv om det står en vaporizer, foran ham. Vi spiser vegansk omelett laget på kikertmel. Himmelen er flummig, rosa, Sagrada Família-aktig. Sola hamrer 45 grader Celsius ned i asfalten som en totempæl.

5.

En drømtidenhet. I
utsolasjon

til å gre
jeg nede. Skyene er i en Guste.

4.

Hun sier noe mens jeg fortsatt sover. Hun sjekker mobilen, som hun alltid gjør first thing om morgenen. Spør om jeg har sovet godt. Jeg bare stønn-grynter. I halvdrømme ser jeg bortover en strand. I Barcelona. Sanda er grønn. Vi sitter i en Jeep. Fra baksetet ser jeg to enorme statuer av to utdødde fabeldyr. Fabeldyrfossiler. Den ene statuen er en slags fabeldyrelg, bare enorm, med hundrevis av tagger. Bølgene slår innover kysten og det vandrer rare, mekaniske dinosauruser opp og ned fra havet. Stegosauruser, sakte. Hun rister på meg.

3.

Jeg sa rart, videre.
For gang
tinnene forvillele. En annen
så mintet,

ville jol andre verdenen sett,
hvor betyrer?

2.

Vi våkner og ut av dyneskyene spør ‘a meg: Kan vi høre på en morgensang?

Og jeg nikker og finner iPhone, setter på «Towers». Nå står vi opp, sier jeg. Men den sangen var så kort, sier hun. Ok, så setter vi på en til. Men den passer ikke så godt. Det er ikke en morgensang! sier hun. Jeg prøver noen til. Hun legger seg nærmere, graver hodet som varm plastelina inn i halsgropa.

Så hopper jeg ut av senga, finner en joggebukse inni stua slengt over stolen. I går feiret vi bursdagen til broren hennes. Det står masse kopper og asjetter på kjøkkenbenken. Jeg rydder ut og inn og ordner med noen av vinglassa noe som ikke passer, kanskje må vaskes opp for hånd.

Imens lager hun kaffi.

Så setter vi oss med hver vår PC, mot hverandre. Vi stirrer i hver vår skjerm. Jeg synes hun er så fin. Hun er fin også når hun ikke er fin. Når hun har sånn morratryne.

I vinduet står noen blomster og to av dem passer vi på for Karin, venninna hennes, mens Karin er i Texas. Den ene er en palme, rar, ordinær; den andre ser ut som den kommer fra en annen planet. Gigantiske trekløvere, lilla dyprosa. Hun husker bestandig å vanne.

Jeg ser på henne:

1.

Samme, sengt;
fargen –

sprenger!

Det renger vondtes
å våkne …

Mun henger,
hvor på kinnen
lein tilbake, åselv –
slusste

for aldri – nåenda, derlenger …

0.

Alarmen går på. Jeg snoozer på nytt.

 

***

 

*Denne teksten er delvis skrevet og delvis datagenerert ved hjelp av en algoritme.*

*Recurrant Neural Network er en simpel algoritme som fungerer som en veldig enkel form for kunstig intelligens, hvor man kan «lære» et program å lage ny output basert på en gitt input.*

*Med hjelp av dataprogrammerer Daniel Mahal er denne teksten generert output i en datagenerering hvor teksten ble matet med gamle drømmedagboktekster, skrevet av meg.*

*Programmet har da forsøkt å skrive nye drømmedagboktekster, basert på denne informasjonen.*