(Om konserten til Master Oogway, 14. august 2017)

THE CONCERT KOĀN

Hvor går lyden når den forsvinner?! spurte munken Huijiao sin lærer Zhaozhou før denne gav ham en fik i trynet og ble sint og skjente «hvor er du nå?» og den unge munken Huijiao som måtte rødme så til siden og stilte igjen et nytt spørsmål om tiden har tiden i seg selv opphøyet Buddha-natur mester spurte Huijiao før Zhaozhou grisefiket ham i øret på samme vis med bambusrøret spurte tilbake «Kan hegren flakse eller skrike uten lyd?» og bhikkuen Huijiao begynte nesten å grine før han med ett kunne høre sin familie i landsbyen nedi dalføret og fra milevis unna gong fra Qianqian-tempelet og utenfor der igjen rødlangurene og solbjørnene og eviggrønn-magnoliaen bevege seg nåletreet og industrien over buldringen av klodens dreining rundt egen akse gjennom myriader av verdener hørte dette bandet nå dimensjoner og eksistensplan uten naturlover kunne Huijiao tydelig høre Saturns måner og navnløse soler hvite dverger planeter gå under hele århundrer gå i oppløsning og bli atomer danne nye konstellasjoner alt i saksofonens toner og tre glass øl idet de skåler Oslo og New Yorks bylarm og Mosuls øde sletteflater flammene rundt Thích Quang Đuc i lotusstilling i Saigons gater nikke til beaten i en sang av denne lyden idet kontrabassen slipper drønner og atombomben glipper i superposisjoner zorder trommeslag som ormer sammen i snøkrystallformer samtidig i kontinuum av space-time fremtidfortid fra før av i et Eternal Now gripe pureste hvite dharma ut fra fuzzpedalen og gitarhalsen til en kar som sa han het Håvard tar hånda gjennom håret og strømmer infinite teachings av talløs betydning brødrebounce idet hypnosebassisten bånder nyfødt klarhet sjukt klar kan se trommisen så sinnsykt inn-i-det at folk trodde han kom til å sovne hele rommet viber caps locket fast inn i two-spirited transe hørte Huijiao alt dette på en gang og at alt skjedde på likt helt sykt øyeblikk hvor samfunnet klikket og saxmunnstykket gikk i stykker og musikken utbasunerte bare ever-loving all-compassionate kindness og den altomfattende lyden trancenderte big mind fra spillehånda i et kosmisk mudra samtidig leste dikt før han med ett var tilbake i Xingwang og hånda med kjærlighet enda en gang fiket til munken Huijiao ganske stygt i det 13de århundre så det dundret på nytt seriøst lød noe ordentlig lo mesteren av ham og gliste sorry! og da mens Zhaozhou klukket av latter oppnådde Huijiao satori.