Idet jeg sykler nedover Schweigaards gate, lager trikken sånn tekno-aktig musikk.

Metalliske … virvler? som *dst*-*dst*-*dst* …

Og ei lita jente, ei lita, lubben jentunge som ikke kan være mer enn kanskje seks eller sju år, 

står og ser utover gata, kanskje himmelen, svaier i takt med bassen. 

Hun danser! til lyden som ikke engang er musikk. 

I et lite øyeblikk …

Jeg sykler forbi og ser det i et glimt: hun danser liksom uten å tenke over det, som om den lille Karlson på taket-kroppen hennes bare MÅ.

I et lite øyeblikk blir jeg skikkelig glad.