Grønlandsūtraen

Hvordan skape mening når hele verden er bare et «hæ»?

Grønlandsūtraen er en teatermonolog basert på diktsamlingen med samme navn. Grønlandsūtraen handler om bekymringer, frykt og engstelser, å engste seg for store ting som klimakrisa, for mindre og hverdagslige ting som småprat, for å stå opp fra senga, eller for å gjøre det samme hele tiden. Hva er faktisk handling, og hva er «bare prat»? Grønlandsūtraen er Bekymringenes sūtra – en nedtegnelse og resitasjon av de repeterende tankene som man går rundt og kverner på, og som går rundt og rundt, igjen og igjen.

Grønlandsūtraen ble satt opp på Nationaltheatret høsten 2016, som en monolog skrevet og fremført av Fredrik Høyer, regissert av Mattis Herman Nyquist. Forestillingen var også en del av Ibsenfestivalen 2016. Samtlige av forestillingene ble spilt på Torshovteatret for utsolgte hus og til stående applaus, og satt opp igjen med nye forestillinger våren 2017. Forestillingen Grønlandsūtraen var en bearbeidelse av diktsamlingen med samme navn, men var annerledes i form og innhold.

Det hender at jeg får oppleve inspirasjonens sjeldne øyeblikk – fra tre kunstneres «hemmelige verksted»: Å se – og bli sett, å høre – og bli hørt, å gjenkjenne – og bli gjenkjent. En slik «stjernestund» ga dere meg. Tusen takk.

– Liv Ullmann om Grønlandsūtraen

Grønlandsūtraen spilles i skrivende stund fremdeles, og settes opp igjen i januar og februar 2017.

Sjæl

Diktet om Egoet

Det 38 sider omfangsrike, 45 minutter lange diktet Sjæl hadde sin ur-premiere på Dramatikkens hus, juni 2015, med to visninger på Brageteateret april 2016. Sjæl er «diktet om Egoet»: om å være selvsentrert og selvopptatt, om å snakke om seg selv, fra seg selv, være i seg selv, se sin egen selvinnsikt i selvet, og å finne seg selv. Sjæl er en parafrasering av Walt Whitmans episke diktverk Sangen om meg selv, både en frekk og skamløs hyllest til Jeget og dets grandiositet, og en kommentar til jeg-kulturen og samtiden diktet er skapt i.

Jeg må ha på meg solbriller i morgen, jeg, for fremtiden er for lys! Når jeg sitter der og skriver, og bare døh, liksom, please! Disse folka burde gi meg en Pulitzerpris! Sammen med en kald øl og en sølvbøtte med is – så jeg kan roe ned denne karrieren her på et vis!

– Fra diktet Sjæl.