Du
Bli med UT eller?
Jeg har ikke vært sånn skikkelig UTE
på sånn 5 år, jeg!

Eller no’!
keen på å stikke UT nå, –
Ut

bare gi faen? Og…

Hei du.
Vi skal ikke dra UT da?
det er jo der det skjer,

Skjønner du eller?

Vi drar heller bare UT?
Vi kan ikke være her,
eller
vi kan jo det, men
vi drar

ut?
til byen, ut
til et utested,
ut
alle andre steder
enn her
er jo ute, jeg mener
til sentrum da!
til dit *det skjer*?!

Hei.
Du, jeg
vi bare gjør det?
stikker ut
og bare
har det gøy,
Hør da:
Vi stikker ut? Ut
til vi blir fulle
ut
og bare
tyller i oss øl
bare innhyller oss i tryllestøv
og bare hyller oss sjøl
i et sølvguttenehyl av fyllebrøl,
seriøst, vi bare gjør –
vi stikker UT
til vi ikke føler trynet mer
til syreregn
til alt det våte
til nysgjerrige rotter
til veltete søppelbokser
til vorset vi går forbi
til alt som går i oppløsning
til vi dropper syra alt oppløses i,
til vi går rundt og deklamerer jævla stuntpoesi
til stillheten brytes
til det indre ytres
til alt dette skitne og grimey drittet as,
det blir jo så legende-episk

Hvis vi
Du:
vi bare gjør det?!
Nå? Hæ?
Vi stikker UT???

til byen, vet du
til babbservietter som flyr som svevende tepper
og hører
stemmene letter
i køer med taxisjåfører
byduer
uteliggere
til vi føler noe! MER liksom
og digger det!
til brødre som står og krangler;
jentegjengen som prøver seg på allsanger;
til Nattas Forførere
og kjærlighetens hobbymetalldetektoramatører som prøver å lytte til hjertet
mens de søker med pikken
depper på McDonalds
etter ny kveld uten funn
døvblinde sjekker hun bak kassa;
ikke så sjukt rasta jazza opp gutta som kjøper hasj og longs til nach
som står på St. Olavs plass og fyrer opp lighteren
som en lightsaber gassa opp med PLASMA as
og bare lyser opp natta

asså,
du tror jeg kødder, men jeg mener det helt seriøst, når jeg sier det:
Vi må jo ut
til de Store Følelsene
Vi må jo UT!?
Vi må jo videre?!
Og bare ofre

oss selv
til Dansen?
til blomster?
til lønn?
til hassel?
til bassen bare bænger snur hele verden opp-ned
til asfalten sjangler
der folk går rundt og rangler og ler
i overflater så blanke at man kan se sin egen manglende sjel,
og bare FEIRE, be
til pæretreet
til gress
til Festen
til karen som sender «hva skjer» til eksen sin, foran 7-eleven-disken /som seff skjønner at den teksten bare spør om hun vil sex med han,
til dem som drømmer om en Supermann
men bare møter X-men
til pirattaxien
til folk på fortauet som koser hals og danser på roser i komatosedans i en nevrosekrans
til vi svever/
/lever
/eleverer
/leveler opp XP’en
til Menneskeheten!
til hvem-som-helst
bare elske hverandre
ELSKE HVERANDRE:
som om vi testa positivt på klamydia
– sammen!

Hæ?
DIGG UTE NÅ DA?!
Ikke sant
Vi må UT!

til Skien,
Kristiansand,
til midnattssol i Nord-Norge
til Solli, Lapsetorvet
og re-lapse
til vi besynger hymner!
til bønnestengler
grønne himler
til gatelysa
utlyser fatwaen
over blasse lux fra Luna
bare bli bura inne
be dørvakta sende en faktura
fordi vi er så fucka tura
at vi ikke får sagt «hurra»
over hvor mongoglade
for å lovprise til Fortuna,
til en evig sol
til etanol
til Væren
til teknosfæren
til hele verden blir en metafor
for meta for
å ta med vår egen magefølelse som rettesnor
UT dit hvor nordlys polskifter det moralske kompasset snurrer oss rundt

Vi må jo UT?

til søndagen
beklager oss som en hvalsang
/bare gå rundt og fuckings skrike ut Drømmelands nasjonalsang
og rope og banne
/mer forbanna enn Saruman og faen meg Minister Farrakhan i samme karen
i en Ode
til gata as
til feromoner!
re:generasjoner
til barneran
til avstand
til fjorder
tetrahedroner
til skyer i horisonten
/som ligger der isklare som vann
der verden gråter
/og hver regndråpe
er farlig og sann
dit Color Line båter gynger som vanlig i havn
bare spise sopp som om vi vokste opp i Marioland!
helt til morgendagen gryr, håpe
det går an å lage noe av den
mens himmelen over oss våker
og måkeskriker en Marion Ravn-svanesang

at vi må UT! faen

og sverge i solnedgang
til skytshelgener for Helga
bedyrer kjærlighet
til damer
helt vanlige fyrer
til offere
til martyrer
til grisefine gudinner på parfymer velsigna av Mnemosyne
og helt på trynet Adonis’er
som står og pisser på sykkelstiene
til de med drikke med på byene
til de med nykter mine
til dimetyltryptaminet inni tykktarma dine
bare psyker trynet
til de som sitter på bygårdstak og bivåner binære stjerner soloppgangstigeopp
som to løvetannbarn av nektariner
til alle som griner/ orgasmehyler nå /som smiler
til alt som er
/som fantes
til alt som skal bli
til Lemuria, til Muu
til Atlantis
til Syden, til Mosul, til Sudan
til Saturn,
til Andromeda
/Pleiadene
/galaksen starter
bare én centimeter over bakken, as
og Melkeveien begynner faen meg inni oss

Vi må faen meg ut!